Marcus Thrane 200 år!


Placeholder image


Marcus Thrane.
Du arbeiderklassens sande djerve Tolk,
som fattet haver den höie Tanke
At bringe Frihed, Lighed blandt Norges Folk
Traads man sætter dig mangen en Skranke.
Gaaer frem med Held paa betraadte Bane
Du vor sande Ven, vor Marcus Trane.


Litografi, 1851. Ukjent kunstner og dikter.
Foto: Arbark



Marcus Thrane ble født i Christiania 14. oktober 1817. På tross av at han var født inn i en velstående familie, hadde han ikke en rik oppvekst.
Placeholder image
Kopi av daguerrotypi, ca. 1860. Foto: Ukjent / Arbark
I Thranes tidlige leveår ble faren tatt for underslag i Norges Bank, hvor han jobbet. Dette ble katastrofalt for familien, og det var øvrig familie og venner som sørget for Marcus og hans søsken i barndomsårene.

Marcus avbrøt skolegangen like før artium, og begynte i stedet å jobbe. I 1838 dro han til utlandet. Etter et halvt år kom han hjem igjen til Norge, og han tok artium i 1840. Han begynte så å studere teologi, men avbrøt og reiste til Lillehammer for å starte privatskole.

På denne tiden traff han Josefine Buch, som han giftet seg med i 1841. Paret fikk til sammen sju barn, men bare fem av dem levde opp. Privatskoleforetaket ble ikke vellykket. Etter nye forsøk på å etablere privatskoler i Åsgårdstrand og ved Modum Blaafarveverk, dro Thrane og familien til Drammen. I august 1848 begynte han som redaktør i avisa Drammens Adresse.


På denne tiden var det store uroligheter nedover i Europa. Februarrevolusjonen i Frankrike, med dens ideer om allmenn stemmerett og bedrede vilkår for arbeidere, gjorde sterkt inntrykk på Thrane.
Placeholder image
Marcus Thrane, 1928. © Henrik Sørensen / BONO 2017. Han framstilles som agitator med knyttet neve, og soloppgangen i bakgrunnen understreker fremtidstroen og symboliserer opplysning. Foto: Folkets Hus / Arbark
Han var også inspirert av chartistene i England som han leste om i avisene.

Thrane bruker disse inspirasjonene aktivt i sitt redaktørarbeid, og foreslår blant annet at det bør dannes politiske foreninger eller klubber som kan påvirke stortingsrepresentantene. Budskapet blir imidlertid for radikalt for avisens abonnenter, og Thrane blir avsatt som redaktør etter fem måneder.

I desember 1848, i Drammen, allierer Thrane seg med en gruppe arbeidere og arrangerer et stort møte på Strømsø. Her agiterer han og forteller at ute i verden har arbeidere begynt å gjøre krav på sine rettigheter. Han vektlegger særlig allmenn stemmerett. Resultatet av møtet blir dannelsen av Drammens arbeiderforening.

Thrane reiser videre til Kristiania, som får sin egen arbeiderforening i slutten av mars 1849. Frøet er sådd. Thrane selv og andre agitører reiser rundt og sprer budskapet, og etter dannelsen av foreningene i Drammen og Kristiania vokser antallet foreninger på Østlandet raskt. Historikerne opererer med medlemstall opp mot 40 000 på det meste.



Placeholder image
Avishode til Arbeider-Foreningernes Blad, 8. november 1851. Den symbolske soloppgangen er med, og på tavlen som engelen holder står det skrevet: Oplysning, Frihed og Brød. Foto: Arbark

I mai 1849 får bevegelsen også sitt eget organ – Arbeider-Foreningernes Blad – med Thrane som redaktør. Avisa er populær og fungerer samlende for bevegelsen.

Danningen av arbeiderforeningene er svært viktig for utviklingen av arbeiderbevegelsen og demokratiseringen av Norge. Arbeiderforeningene er den første sammenslutning av arbeidere her til lands. Målet var ikke å etablere politiske partier eller fagforeninger, men å bli en bred bevegelse som skulle fremme arbeidernes interesser og rettigheter. Det overordnede målet til bevegelsen var allmenn stemmerett – det vil si stemmerett for voksne menn – slik man hadde fått i Frankrike etter februarrevolusjonen.

Både småbrukere og arbeidere i byene sluttet opp om bevegelsen, men den hadde særlig stor oppslutning blant de fattige husmennene. På 1800-tallet dro mange fra landet inn til byene for å skaffe seg arbeid, noe som førte til konkurranse om arbeidsplassene. Thrane mente at dersom man klarte å forbedre husmennenes vilkår, ville bygdefolket holde seg på landet, og ikke dra inn til byene og bidra til å presse lønningene ned. Solidaritet med husmannsvesenet var derfor også i byarbeidernes egen interesse.

Thrane ser ut til å ha hatt liten tro på og interesse for utopiske ideer. Han var mer opptatt av handling og praktisk politikk, og hans vektlegging av stemmerett og reform står i så måte sentralt. Thrane var kritisk til Grunnloven, som han mente ikke gagnet arbeidsfolk, siden det var embetsmenn, storbønder og rikfolk som fikk makt gjennom tinget, ikke vanlige folk. I den forstand var han reformist – det var ved å innføre stemmerett for alle at man kunne få til endring.

I ettertid har den såkalte petisjonen blitt stående som et slags politisk program for Thranebevegelsen. Petisjonen var et opprop med krav som ble sendt til kongen. Den hadde nærmere 13 000 underskrifter. Kravene var langt mer moderate enn Thranes vanlige retorikk i Arbeider-Foreningernes Blad, og mer i samsvar med datidens rådende tanker. I petisjonen ble det fokusert på forebedring av husmennenes kår, reform av skolevesenet, allmenn stemmerett og allmenn verneplikt. Petisjonen ble avvist av kongen.


”Syljufløiten, eller Sang og Digt af en Arbeider”


Placeholder image
Syljufløiten. Foto: Arbark

”Syljufløiten, eller Sang og Digt af en Arbeider” ble utgitt i 1851. Hovedforfatter og utgiver var typografen Christopher Daniel Grøndahl. Året i forveien hadde Arbeiderforeningernes Sangbog kommet ut, også den utgitt av en typograf – P. W. Bergh. Mens Arbeiderforeningernes Sangbog inneholdt sanger som ”Arbejderklassens Nationalsang”, hyllningssanger til flere lokale arbeiderforeninger og en egen sang til Marcus Thranes fødselsdag den 14. oktober, så uttrykte utgiveren av ”Syljufløiten” en viss skepsis til sider ved arbeiderforeningenes virksomhet.

Placeholder image
Syljufløiten. Foto: Arbark
I et forord skrev han at arbeiderforeningenes petisjon til kongen hadde gått for langt i sine krav. ”Jeg er nemlig bange for, at denne Oppstillen af mange Poster og Punkter, der vedkomme Nationen idethele ligesaameget som Arbeideren, vil skade Sagen”, skrev Grøndahl. Snarere trodde han at arbeidernes krav ville bli oversett ”paa Grund af det Lys Arbeiderne ere komne i ved enkeltes Forvildedes Udskeielser”. ”Syljufløiten” inneholder sanger som ”For almindelig stemmerett” og ”For almindelig Værnepligt” og markerte dermed støtte til to av arbeiderforeningenes krav. Men den inneholdt også sanger som ”Gud velsigne Kongen” og ”For den udøvende Magt”, som avdekket en langt mer forsiktig holdning med hensyn til å utfordre konge og regjering.

”Syljufløiten” er en sjelden trykksak, men Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vært så heldig å få et eksemplar i gave av Niels Edvard Killi i Fellesforbundet. Killi har både avfotografert og skrevet en tekst om ”Syljufløiten”. Sangboken og en noe redigert versjon av teksten er publisert på typograf Torbjørn Engs nettsted typografi.org. Herved oppfordres til videre lesing: http://typografi.org/grondahl/syljufloiten.html


Placeholder image
Karikatur av ”nutidens statsbygning” i "Arbeider-Foreningernes Blad" 4. mai 1850. ”Arbeidere! Betrakt denne bygning og betenk hvilket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldre! og dog betraktes du halvt som et dyr, der ingen mening må ha, ennskjønt det er på dine sterke skuldre den hele bygning hviler… ” - Marcus Thrane. Foto: Arbark


Thranebevegelsens raske vekst og utbredelse skapte uro og frykt hos mange, og myndighetene forsøkte å stanse dens spredning. Myndighetenes bekymring må ses på bakgrunn av revolusjonene i Europa. Den mest effektive måten å stanse bevegelsen på, var å tiltale og dømme lederne. I sin agitasjon i Arbeider-Foreningernes Blad kunne Thrane være temmelig polemisk og krass. På tross av at han selv var kristen, hadde han lite til overs for kirkens menn. Våren 1850 blir Thrane tiltalt for blasfemi, og dømt til 6 måneders straffearbeid. I ankesaken frikjennes han av Høyesterett.

Sommeren 1851 fikk myndighetene en ny mulighet. I juni møttes representanter fra bevegelsen til landsmøte i det som fikk tilnavnet ”Lilletinget”. De skrevne kildene fra møtet er mangelfulle. Men i etterkant gikk det rykter om at møtet hadde vedtatt en revolusjonsstrategi. Om et slikt vedtak faktisk ble gjort, er uklart, men myndighetene brukte uansett ryktene til å angripe bevegelsen. 7. juli 1851 ble Thrane og flere ledende figurer i bevegelsen arrestert. Selv om bevegelsen ikke ble forbudt, satte arrestasjonene en effektiv stopper for hele Thranebevegelsen. Dermed var den norske arbeiderklassens første forsøk på å kjempe til seg rettferdighet knekt.

Placeholder image
Marcus Thrane i Wisconsin, juni 1889. Foto: Ukjent / Arbark
Den endelige dommen falt først i juni 1855. Thrane hadde da sittet i varetekt i fire år. Han ble funnet skyldig i å ha oppfordret til å forandre statsforfatningen med voldelige midler. Han ble dømt til fire års straffarbeid, og årene i varetekt ble ikke trukket fra. Omstendighetene rundt Lilletinget og hva som foregikk der, er uklare. Historikerne er uansett enige om at dommen mot Thrane er uforståelig, siden det kom fram i etterforskningen at Thrane ikke hadde argumentert for revolusjon på Lilletinget. Det han i realiteten ble dømt for var hans politiske virksomhet og det faktum at han var opphavsmann til bevegelsen.

Etter at han slapp ut fra fengsel jobbet Thrane som fotograf. Det var lite igjen av bevegelsen han hadde bygget. Etter at hans kone Josefine døde i 1862, dro han til Amerika. Her livnærte han seg som fotograf, journalist, forfatter og foredragsholder.

Marcus Thrane døde i 1890, i Wisconsin i USA. Han ble 72 år gammel. Han ligger begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.




"Den første martyren i norsk arbeiderrørsle..."


Arbeiderbladet 30. mars 1940. På dagen 50 år etter hans død hadde avisen et stort oppslag om Marcus Thrane




(klikk for å åpne artikkelen som pdf-fil)



Kilder:

Bjørklund, Oddvar. Marcus Thrane. En stridsmann for menneskerett og fri tanke. Tiden norsk forlag. Oslo, 1951.

Bull, Edvard. Arbeiderklassen blir til (1850-1900). Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 1. Tiden norsk forlag. Oslo, 1985.

Friis, Jakob. Marcus Thrane. Kristiania steenske forlag. Kristiania, 1917.

Ringvej, Mona R. Marcus Thrane. Forbrytelse og straff. Pax forlag. Oslo, 2014.













© 2017 www.arbark.no