Arbeidsfolk forteller



Anna Nilsen ved veven på Seildugen


Ansatte ved Seildugen i 1930.

Husmorskiftet på Seildugen

Ved inngangen til 1950-årene manglet tekstilindustrien kvinnelig arbeidskraft. På Christiania Seildugsfabrikk innførte de et såkalt husmorskift. Løsningen var å få husmødrene ut i arbeidslivet samtidig som de kunne utføre hjemmets plikter på formiddagen. Arbeidstiden var fra kl. 15.00 til 23.00. Bedriften satte til og med opp egne busser for å få fraktet kvinnene til fabrikken ved Akerselva. I 1951 arbeidet 103 husmødre på dette skiftet. På tekstilarbeidsplassene var det gjennomgående en stor overvekt av kvinner. Da ble det naturlig at det også var kvinner som engasjerte seg i fagforeningsarbeidet og som tok på seg verv i de lokale foreningene. Anna Nilsen på Seildugsfabrikken var en av dem. Hun beundret husmødrenes innsats som delte arbeidskraften sin mellom hjem og fabrikk. I mange år ledet hun foreningen med 350 medlemmer, 100 av dem var menn. Anna begynte på fabrikken i 1913, og som 19-åring i 1915, deltok hun i sin første tarifforhandling. På mange arbeidsplasser, slik som på Seildugen, betjente kvinner de samme vevemaskinene som menn gjorde, men med mindre betaling. En av Anna Nilsens framtidsdrømmer da hun i 1956 overtok formannsklubba i Oslo tekstilarbeiderforening, var nettopp lik lønn for likt arbeid.
- Vi kommer nok dit engang også, at vi får en rettferdig ordning, mente Anna.


(Arbeiderbladet 5. januar 1951 / 30. april 1954)



De ansatte på husmorskiftet var vel fornøyde med arbeidstiden.



-



Se flere historier i serien "Arbeidsfolk forteller" her



















 

©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek