Ved fronten

Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen

Av Elisabeth Vislie




Fra bokens forord:

Gerda Grepp var den første journalisten fra Skandinavia som reiste til Madrid for å rapportere fra den spanske borgerkrigen (1936-1939), og hun satte livet på spill flere ganger for å fortelle om grusomhetene som utspant seg.


I de periodene hun virket som korrespondent for Arbeiderbladet – for andre skandinaviske aviser, og etter hvert for et internasjonalt nyhetsbyrå, var hun en tydelig stemme i spaltene, også politisk. Hun advarte mot fascismen, hun så tidlig faren ved den nye ideologien, nazismen. Samtidig hadde hun, med sin bakgrunn i norsk arbeiderbevegelse, med seg tidens tiltro til kommunismen. Hun var venninne og kollega av den mer kjente reporteren, Lise Lindbæk. Begge to var dristige journalister som brøytet vei.


Gerda Grepps liv falt midt inn i begivenhetenes sentrum fra hun ble født. Som datter av to av før- og mellomkrigstidens kjente radikalere, Kyrre og Rachel Grepp, (bildet er fra ca. 1908) vokste hun opp i et intellektuelt miljø i arbeiderbevegelsens Kristiania. Her ble hun fra barnsben av del av et sosialistisk fellesskap, som spente opp en høyere himmel over livet hennes, en usvikelig tro på at sosialismen kunne forandre livet til det bedre. Denne troen formet Gerda Grepp, og den formet andres tro på henne. Den revolusjonære, russiske ambassadøren, forfatteren og kvinnesakskvinnen, Aleksandra Kollontaj, var blant dem som tidlig merket seg utferdstrangen og rettferdighetstrangen hos Gerda. Hun bidro til en selvoppfatning hos Gerda Grepp som fulgte henne gjennom hele livet; troen på at hun var gitt en særegen vuggegave, noe å kjempe for.


Gerda Grepp var kompromissløs og utålmodig. (Bildet er tatt av Arbeideravisen i Trondheim i 1937.) Hun var overbevist i sin tro på sosialismen i en tid da et polarisert Europa sto på randen av en ny katastrofe. Det er ut i fra den tiden en slik kompromissløs drivkraft må forstås. Hun reiste dit frontene hardnet, til den spanske borgerkrigen. Hennes motiv var å rapportere, koste hva det koste ville. Selv om hun hadde tuberkulose og bare én lunge som fungerte, selv om hun forlot to små barn hjemme i Norge. Hun lot seg ikke stoppe. Tuberkulosen var ikke et tema i denne perioden. Hun var smittet, i en tid da det ennå ikke fantes medisiner, men tuberkulose var likevel ikke ensbetydende med hurtig død, heller ikke den gang. Mange kunne leve et langt liv – og i perioder leve helt normalt. Gerda Grepp trodde fremfor alt på livet.

Hennes utferdstrang og politiske overbevisning hadde først ført henne til Paris i 1936, til det antifascistiske miljøet som utfoldet seg på byens venstre bredd, på Montparnasse på 1930-tallet, der flyktninger fra Tyskland og venstreorienterte fra hele Europa og USA samlet seg. Miljøet var fargerikt, intellektuelt og modernistisk, men også et lett bytte for Sovjetunionens propagandaapparat. Hun havnet deretter tidlig i det internasjonale korrespondentmiljøet i Madrid, hvor hun opplevde den store kjærligheten med en av tidens mest kjente internasjonale reportere, amerikaneren Louis Fischer.








Midt i dette miljøet hevdet Gerda Grepp seg, både som forfatter og som fotograf. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har flere fotografier etter henne i våre samlinger, og mange av disse finnes i boken.















Bildet til venstre er fra Madrid i 1936 – som vi ser bodde det fremdeles folk i mange sønderskutte bygninger.






Gerda Grepp fotograferte ofte barna som ble rammet av krigen, og bildet under er tatt i Malaga i 1937.



Teksten i kursiv er hentet fra Vislies forord.

Kilder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek:

ARK-1166 Grepp, Gerda
ARK-1167 Grepp, Kyrre
ARK-2754 Grepp, Rachel

ARK-1746 Den norske hjelpekomité for Spania

























© www.arbark.no