Edvard Bull d.y.

 
”Jeg ønsker at økt menneskekunnskap først og fremst skal lede elever/lesere til å identifisere seg med «vanlige mennesker i fortida». Ligger hovedvekten på de få og de mektige, blir tendensen konservativ og autoritær: Det viktige er det lederne foretar seg. Jeg ønsker ikke en slik tendens.”
Den 22. november 2014 er det 100 år siden Edvard Bull den yngre ble født.

Edvard Bulls virksomhet som historiker kan ikke overvurderes. Hans historieskriving sto i sjølvalgt motsetning til historieskrivingen som var opptatt av de store menn og topp-politikken. ”Hans interesse var menneskene, de mange og de som var «nede», mer enn lederne eller den politiske topp-planshistorien,” skriver Knut Kjeldstadli om Bull i Norsk biografisk leksikon. ”Han ville vise hvordan mennesker hadde sett livene sine og hvordan de hadde søkt å handle, også når mulighetene syntes små. I alt han skrev fantes en usentimental solidaritet. Det dreide seg om «retten til en fortid» for alle”.

For å få dette til, gikk Bull nye veier, som Arne Kokkvoll understreker i sin minneartikkel etter Bulls død i 1986. Bull gjorde ”et banebrytende arbeid ved å ta initiativet til innsamling og nedskriving av arbeidsfolks minner” - blant annet fra sagbruk og høvleri, papirindustri og rallarmiljø. Slike minner var en ny type kilder i norsk og internasjonal historieforskning, og Bull utviklet en egen type kildekritikk for å kunne bruke minnematerialet i sin historieskriving.

I sine godt over 500 bøker og artikler holdt han seg til tida etter 1800, men spente over mange emner og genrer. Han skrev både om norsk lokalhistorie og øst-afrikansk historie, arbeiderbevegelse og sosialhistorie og utviklingen av industri- og bysamfunn mer allment. Bulls interesse og engasjement for vanlige mennesker ga seg også uttrykk i at han så vanlige mennesker som de viktigste mottakerne for historikeren. ”Vår eksistensberettigelse ligger i skoleundervisningen, og i bøker som når et «vanlig publikum». Detaljforskningen må forsvares som et skritt på veien DIT”, skrev han sjøl i en artikkel i 1981 (sitert etter norsk wikipedia). ”Jeg ønsker at «innsikt i samfunnsmessige sammenhenger» skal inkludere en oppfatning om at «utviklingen» ikke var ENTYDIG tvingende, men bestemt av mennesker som har valgt visse veier å gå, isteden for andre «mulige». Derav følger at framtida er bestemt av OSS, innenfor visse rammer.”

 


 
 
 
 


 
 




















©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek