Boktrykkernes sykekasse fra 1819

I 1819 opprettet boktrykkerne i Christiania en sykekasse. Forhandlingsprotokollen fra denne sykekassen har nå blitt tatt opp i Norges dokumentarv. Komiteen for Norges dokumentarv betegner protokollen som en viktig historisk dokumentasjon for norsk arbeids- og samfunnsliv. Den er et tidlig eksempel på private sykekasser som kom til å utgjøre forløpere til senere lovbestemte forsikrings- og syketrygdordninger for alle arbeidstakere.

Protokollens tittelside viser sykekassens fulle navn og dens tiltenkte funksjon: Forhandlings-Protocol for Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania. Protokollen er en del av arkivet etter Den typografiske forening. Den er dessuten det eldste dokumentet i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.









Sykekasse i vekstbransje

Opprettelsen av Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania må ses i sammenheng med Christianias nye rolle som hovedstad etter Norges løsrivelse fra Danmark. Fra 1643 til 1808 hadde Christiania bare ett trykkeri. I 1819 var antallet fem, og fram til 1840 økte det til femten. I den nye hovedstaden hadde både offentlige institusjoner og private virksomheter et stort behov for trykksaker. Dessuten vokste antallet avistitler. Med flere trykkerier kom det flere typografer og trykkeriarbeidere, og for initiativtakerne til en egen hjelpekasse for trykkerienes ansatte var nettopp veksten i antall arbeidstakere et viktig argument for å etablere en løsning som kunne forhindre at syke arbeidere ”falt det Offentlige til byrde”
.


Arbeidsgiverne sto bak
Boktrykkernes sykekasse ble grunnlagt av personer som spilte viktige roller i en formativ fase av den norske pressens historie. Oversikten over de første bidragsyterne til Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania viser at alle de sentrale trykkerieierne og avisutgiverne var med. Her var boktrykker Nils Jørgen Berg, som ga ut avisen Intelligenssedlene (Norges første avis). Her var Niels Wulfsberg, som etablerte trykkeri både i 1809 og i 1818 og som i 1819 startet Morgenbladet som Norges første dagsavis. Her var faktor Rasmus Hviid, som etter hvert tok over både avis og trykkeri fra Niels Wulfsberg, og her var Christopher Grøndahl, som til å begynne med trykte aviser, og som skulle bli grunnleggeren av en av landets største trykkeribedrifter. Rasmus Hviid regnes gjerne som initiativtakeren til understøttelseskassen.



Kamp om kontroll
Boktrykkernes sykekasse ble opprettet i september 1819 og avviklet i april 1936. Én og samme protokoll ble benyttet i alle disse 117 årene. Protokollen gir et unikt bilde av viktige endringer og utviklingstrekk når det gjelder hjelpe- og støtteordninger for norske arbeidstakere. Den er et svært tidlig eksempel på en type hjelpekasser som skulle bli atskillig mer utbredt senere på 1800-tallet, og som peker fram mot senere lovfestede sykeforsikringsordninger. Den viser dermed hvordan private ordninger for å ivareta enkeltindividers behov, kom til å utgjøre forløpere for brede, offentlige ordninger som skulle ivareta alle arbeidstakere. Protokollen gir også et viktig innblikk i sammenhengen mellom hjelpekasser og fagorganisasjoner, ved at den dokumenterer en fagforenings langvarige kamp for å overta kontrollen over en kasse som hadde vært dominert av arbeidsgivere og avis- og trykkerieiere. Den typografiske forening, som ble opprettet i Christiania i 1872, forsøkte gjennom mange år å underlegge seg sykekassen. Dette lyktes i 1894, og medlemskap og ytelser ble da samordnet med andre støtteordninger som foreningen hadde opprettet.



Inspirasjon til en ”sykekassebevegelse”?

I boken ”Langsomt ble landet et velferdssamfunn” skriver historikerne Øyvind Bjørnson og Inger Elisabeth Haavet om en ”sykekassebevegelse” i tiårene fram mot vedtaket av sykeforsikringsloven av 1909. Denne bevegelsen hadde sitt gjennombrudd i 1840-årene, og antallet sykekasser knyttet til bedrifter eller næringer vokste sterkt fra 1860-årene og utover. Røttene finnes imidlertid lenger tilbake i tid. Allerede mot slutten av 1600-tallet skal det ha blitt etablert hjelpekasser som ga en viss støtte til medlemmer av håndverkslaug. (De få norske laugene ble gradvis oppløst etter vedtaket av en ny håndverkslov i 1839.) Tidlig på 1800-tallet ble det dessuten etablert enkelte frivillige hjelpe- eller sykekasser knyttet til virksomheter eller næringer som ikke hadde vært organisert i laug.

Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania fra 1819 er trolig det tidligste eksempelet på slike kasser, og den er en tydelig forløper og antakelig også inspirasjon til den sykekassebevegelsen som fikk sitt gjennombrudd noen år senere. Initiativtakerne til kassen betegnet det som en plikt for ”Bogtrykker-Konstens medlemmer” å forhindre at ”deres Trængende” falt det offentlige til byrde. Som en boktrykker skrev i Morgenbladet noen år senere, var det nok like viktig å forhindre det ”paatrængende tiggeri” som ofte foregikk på trykkeriene når kolleger mistet inntekten sin på grunn av sykdom eller andre uhell. Det går følgelig en klar – om enn ikke rett – linje fra etableringen av Boktrykkernes sykekasse i 1819, via sykekassebevegelsen, til sykeforsikringsloven 90 år senere.


Klikk for større bilde



Hjelpekasser og fagorganisering

Både boktrykkernes kasse og flere senere hjelpekasser kom til å spille en rolle under framveksten av arbeidslivets organisasjoner. Kassene hadde i utgangspunktet et paternalistisk preg, og de ble så å si uten unntak kontrollert av arbeidsgivere og bedriftseiere. Initiativtakere bak de tidligste fagforeningene så imidlertid det organisatoriske potensialet som lå i slike kasser. Opprettelse av egne hjelpekasser ble derfor viktige målsettinger ved etableringen av både fagforeninger og nasjonale fagforbund. Norges første landsomfattende fagforbund, Norsk centralforening for bogtrykkere (senere Norsk grafisk forbund) ble faktisk etablert som en reisekasse for landets typografer i 1882. Den organisatoriske betydningen var utvilsomt også en av årsakene til at typografenes fagforening forsøkte å fravriste arbeidsgiverne kontrollen med boktrykkernes kasse.

Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania har mye til felles med de mange syke- og hjelpekassene som ble opprettet senere på 1800-tallet; den skulle yte hjelp ved sykdom og skader og gi økonomisk støtte ved begravelser. På ett punkt var imidlertid denne kassen unik, og dette forteller noe særegent om den bransjen som kassen sprang ut av. Boktrykkernes kasse betalte ut reisestøtte til sine medlemmer. Blant typografene var det tradisjon for å reise – både innenlands og utenlands – for å søke arbeid ved andre trykkerier. Dette ble ansett som viktig for den enkeltes faglige opplæring og utvikling. Det var imidlertid også en effektiv måte å kanalisere arbeidskraft til byer og områder med ledige jobber. Dersom det oppsto arbeidsmangel i Christiania, kunne kassens medlemmer få reisestøtte til å prøve seg utenfor landets grenser. Slik reisestøtte ble også gitt av Den typografiske forening fra 1873 og som nevnt fra en landsomfattende sentral reisekasse for typografer fra 1882, og da med en klar målsetting: Ved å unngå en opphopning av ledige typografer, ville det være lettere å opprettholde tariffavtaler og lønnsnivå.


Klikk for større bilde




Viktig historisk dokumentasjon
Forhandlingsprotokollen fra Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania var altså i bruk i hele 117 år – fra 1819 til 1936. Som historisk kilde dokumenterer den dermed en periode med omfattende endringer i sosiale ordninger for norske arbeidstakere. Ved opprettelsen representerte kassen et avgjørende alternativ til støtte fra kolleger, familie eller bekjente – eller i verste fall en offentlig fattigkommisjon. Fra midten av 1800-tallet kunne støtte fra Boktrykkernes sykekasse utgjøre et viktig supplement til bidrag fra bedriftskasser eller fra hjelpekasser drevet av arbeiderforeninger. Fra 1870-årene var den et supplement til bidrag fra kasser opprettet i regi av fagforeninger og fagforbund, og fra 1894 kom den da også under Den typografiske forenings kontroll. Tidlig på 1900-tallet hadde imidlertid Boktrykkernes sykekasse utspilt sin rolle; da kom et lovverk om sykeforsikring for arbeidstakere på plass.

 









Se andre dokumenter fra Arbark som er opptatt i Norges dokumentarv her

Se også Kulturrådets sider for nye oppføringer 2014 her og generelt om Norges dokumentarv her

Andre typer digitale dokumenter hos Arbark finner du her



©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek